rebuke
verb
rɪˈbjuːk
verb
1
to
speak
to
someone
severely
about
something
they
have
done
wrong
[正式] 斥责,指责;
rebuke
sb
for
doing
sth
Members
of
the
jury
were
sharply
rebuked
for
speaking
to
the
press.
陪审团成员因为向媒体发表讲话而受到严厉指责。
a
rebuke
from
the
President
来自总统的谴责